Hva spiller du ut?

Mot grand (NT) er det som regel lurest å angripe i fargen der man har flest kort.

I hjerter har du fem kort. Fargen er toppet av KQJ. Tre høye kort på rad kalles en SEKVENS. Avtalen med makker er at fra en sekvens, spiller vi det HØYESTE kortet, altså kongen.

Fra andre kortspill kunne vi tenkt oss at det ville vært bra å «lure», og spille det laveste kortet fra en slik rekke, altså dama eller knekten. Men tenk igjennom det: Vil spillefører la seg lure?

Nei, spillefører vet selv om hen har esset hos seg selv eller blindemann. Den eneste du kan lure er makker… Det ville vært sløsing med makkerparets ressurser om du spilte ut knekten, og så brukte makker esset på denne?

Mot grand (NT) er det som regel lurest å angripe i fargen der man har flest kort.

Her har du QJ10 i toppen av sparfargen på fem kort. Tre høye kort på rekke etter hverandre kalles en sekvens. Vi spiller høyeste kort fra sekvens, altså spar dame. Hvorfor?

Hvis du spiller ut en lav spar, så kan spillefører få et billig stikk, for eksempel på spar 7. Derfor vil du spille ut en av de høye. Og du vil spille ut damen for å gjøre det tydelig for makker hvilke kort du har i fargen, altså knekten og 10’eren i tillegg til dama.

Det kan se ut som om det er det samme om du spiller ut dama, knekten eller 10’eren, ettersom de er på rekke og det ikke finnes noen kort mellom dem. Den store forskjellen er makker, som vil tro at du ikke har noen høyere kort enn 10’eren i fargen dersom du spiller ut spar 10.

Mot grand (NT, uten trumf) er det som regel lurest å spille ut fra fargen med flest kort. Men hvilket kort skal vi velge?

Vi observerer at vi ikke har en sekvens (altså tre høye kort på rad i fargen). Ergo skal vi ikke spille ut et av de høye kortene.

Vårt laveste kort (her spar 2) er invitt, og forteller til makker at vi har noe bra i fargen. Et invittutspill inviterer makker til å være med på notene og bruke sine høye kort i fargen, og til å fortsette angrepet i fargen seinere i spillet.

Hjerter ess skal vi spare, og ha som innkomst når sparen er godspilt*.

*Godspille: Å presse ut motpartens høye kort i fargen slik at vi kan vinne på våre kort i fargen seinere.

Mot grand (NT, uten trumf) er det som regel lurest å spille ut fra fargen med flest kort. Her er det kløver.

Vi har ingen sekvens* i kløver, og skal dermed ikke spille ut et høyt kort. Vi spiller ut vårt laveste kort, kløver 4, fordi et lavt kort er invitt og forteller makker at vi har noe bra i fargen. Dette er den fargen vi har mest tro på å bygge stikk i for vår side.

*Sekvens = tre høye kort på rad og rekke, f. eks. KDJ, QJT, JT9

Her har vi en sekvens* i spar (dame-knekt-ti) og en kløverfarge på fem kort med kongen og knekten i spissen.

Begge fargene er gode alternativ å spille ut fra.

Hvis du spiller ut en spar, spill dama (toppen av sekvens*) for å fortelle makker at du også har knekten og 10’eren.

Hvis du spiller ut en kløver, velg 2’eren (invitt) for å fortelle makker at «Makker, denne fargen er min lengste og beste, og jeg har også en honnør** i fargen».

*Sekvens = tre høye kort på rad og rekke, f. eks. KQJ, QJT, JT)

*Honnør = De høye kortene, bildekortene.

Din lengste farge er ruter (fem kort). Det er som regel lurt å begynne angrepet med å spille ut sin lengste farge.

I ruter har du en sekvens, og det riktige kortet å spille fra en sekvens (både for å kommunisere til makker hvilke kort du har i fargen, og for å gi egen side best sjanse til å få mange stikk) er høyeste kort fra sekvens: ruter knekt.